En som spør, etterlyser den tilstundende straff

fra Gud, himmelstigens Herre.

Så vis vakkert tålmod.

men Vi ser den nær.

og fjellene som kardet ull,

når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn,

sin slekt som gav ham ly,

Men nei, det er en luende ild,

som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort,

Mennesket er av natur småskårent.

og når godt overgår ham, er han påholden.

og som er vedholdende i bønnen,

for tiggeren og den trengende,

de som bever for Herrens straff,

som holder sitt kjønnsliv i tømme,

men den som begjærer noe utover dette, slike går over grensen,

som står fast i sine vitnemål,

Disse, i paradisets haver skal de være og de vises all ære.

i smågrupper fra høyre og fra venstre?

Å nei, Vi har skapt dem av det de vet.

å skifte dem ut, med noe bedre enn dem, og ingen kan komme Oss i forkjøpet!

den dag de haster frem fra gravene, som kappløp de til et mål,