Noble Quran » Norske » Sorah As-Saaffat ( Those Ranges in Ranks )
Choose the reader
Norske
Sorah As-Saaffat ( Those Ranges in Ranks ) - Verses Number 182
رَّبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا وَرَبُّ الْمَشَارِقِ ( 5 )
Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre!
إِنَّا زَيَّنَّا السَّمَاءَ الدُّنْيَا بِزِينَةٍ الْكَوَاكِبِ ( 6 )
Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd,
لَّا يَسَّمَّعُونَ إِلَى الْمَلَإِ الْأَعْلَىٰ وَيُقْذَفُونَ مِن كُلِّ جَانِبٍ ( 8 )
De kan ikke avlytte det himmelske råd, for de angripes fra alle kanter for å forjages,
إِلَّا مَنْ خَطِفَ الْخَطْفَةَ فَأَتْبَعَهُ شِهَابٌ ثَاقِبٌ ( 10 )
unntatt en enkelt som snapper opp litt, og så forfølges av en gnistrende flamme.
فَاسْتَفْتِهِمْ أَهُمْ أَشَدُّ خَلْقًا أَم مَّنْ خَلَقْنَا ۚ إِنَّا خَلَقْنَاهُم مِّن طِينٍ لَّازِبٍ ( 11 )
Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere å skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire!
أَإِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَبْعُوثُونَ ( 16 )
Når vi er døde og er blitt jord og knokler,
فَإِنَّمَا هِيَ زَجْرَةٌ وَاحِدَةٌ فَإِذَا هُمْ يَنظُرُونَ ( 19 )
Det lyder bare et stort skrik, og så kan de se.
وَقَالُوا يَا وَيْلَنَا هَٰذَا يَوْمُ الدِّينِ ( 20 )
Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.»
هَٰذَا يَوْمُ الْفَصْلِ الَّذِي كُنتُم بِهِ تُكَذِّبُونَ ( 21 )
Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn.
احْشُرُوا الَّذِينَ ظَلَمُوا وَأَزْوَاجَهُمْ وَمَا كَانُوا يَعْبُدُونَ ( 22 )
«Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad,
مِن دُونِ اللَّهِ فَاهْدُوهُمْ إِلَىٰ صِرَاطِ الْجَحِيمِ ( 23 )
utenom Gud, og før dem til veien til helvete!
قَالُوا إِنَّكُمْ كُنتُمْ تَأْتُونَنَا عَنِ الْيَمِينِ ( 28 )
«Dere pleide å komme til oss fra høyre side?»
قَالُوا بَل لَّمْ تَكُونُوا مُؤْمِنِينَ ( 29 )
Disse svarer: «Nei, dere var så allikevel ikke troende.
وَمَا كَانَ لَنَا عَلَيْكُم مِّن سُلْطَانٍ ۖ بَلْ كُنتُمْ قَوْمًا طَاغِينَ ( 30 )
Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk.
فَحَقَّ عَلَيْنَا قَوْلُ رَبِّنَا ۖ إِنَّا لَذَائِقُونَ ( 31 )
Nå er Herrens ord realitet for oss, vi får smake det.
فَإِنَّهُمْ يَوْمَئِذٍ فِي الْعَذَابِ مُشْتَرِكُونَ ( 33 )
Denne dag har de alle sin del i straffen.
إِنَّهُمْ كَانُوا إِذَا قِيلَ لَهُمْ لَا إِلَٰهَ إِلَّا اللَّهُ يَسْتَكْبِرُونَ ( 35 )
for når man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod,
وَيَقُولُونَ أَئِنَّا لَتَارِكُو آلِهَتِنَا لِشَاعِرٍ مَّجْنُونٍ ( 36 )
og sa: «Skal vi oppgi våre guder for en besatt rimsmed?»
بَلْ جَاءَ بِالْحَقِّ وَصَدَّقَ الْمُرْسَلِينَ ( 37 )
Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene.
إِنَّكُمْ لَذَائِقُو الْعَذَابِ الْأَلِيمِ ( 38 )
Dere skal visselig få smake den smertelige straff,
وَمَا تُجْزَوْنَ إِلَّا مَا كُنتُمْ تَعْمَلُونَ ( 39 )
og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort.
يُطَافُ عَلَيْهِم بِكَأْسٍ مِّن مَّعِينٍ ( 45 )
og et drikkebeger går rundt blant dem, fylt fra en kilde,
لَا فِيهَا غَوْلٌ وَلَا هُمْ عَنْهَا يُنزَفُونَ ( 47 )
hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet.
فَأَقْبَلَ بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ يَتَسَاءَلُونَ ( 50 )
De vender seg mot hverandre idet de samtaler.
أَإِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَدِينُونَ ( 53 )
At når vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen?’»
وَلَوْلَا نِعْمَةُ رَبِّي لَكُنتُ مِنَ الْمُحْضَرِينَ ( 57 )
Hadde det ikke vært for Herrens nåde, ville jeg måttet møte der.
إِلَّا مَوْتَتَنَا الْأُولَىٰ وَمَا نَحْنُ بِمُعَذَّبِينَ ( 59 )
vår første død, og ikke bli straffet?
أَذَٰلِكَ خَيْرٌ نُّزُلًا أَمْ شَجَرَةُ الزَّقُّومِ ( 62 )
Hva er å foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete?
إِنَّا جَعَلْنَاهَا فِتْنَةً لِّلظَّالِمِينَ ( 63 )
Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige.
إِنَّهَا شَجَرَةٌ تَخْرُجُ فِي أَصْلِ الْجَحِيمِ ( 64 )
Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn,
فَإِنَّهُمْ لَآكِلُونَ مِنْهَا فَمَالِئُونَ مِنْهَا الْبُطُونَ ( 66 )
De spiser av det, og fyller sin buk fra det,
ثُمَّ إِنَّ لَهُمْ عَلَيْهَا لَشَوْبًا مِّنْ حَمِيمٍ ( 67 )
og derpå får de et brygg av kokende vann.
وَلَقَدْ ضَلَّ قَبْلَهُمْ أَكْثَرُ الْأَوَّلِينَ ( 71 )
Før dem fór de fleste av deres forfedre vill.
وَلَقَدْ نَادَانَا نُوحٌ فَلَنِعْمَ الْمُجِيبُونَ ( 75 )
Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer!
وَنَجَّيْنَاهُ وَأَهْلَهُ مِنَ الْكَرْبِ الْعَظِيمِ ( 76 )
Og Vi reddet ham og hans fra den store nød,
إِذْ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوْمِهِ مَاذَا تَعْبُدُونَ ( 85 )
sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?
فَرَاغَ إِلَىٰ آلِهَتِهِمْ فَقَالَ أَلَا تَأْكُلُونَ ( 91 )
Så vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise?
فَرَاغَ عَلَيْهِمْ ضَرْبًا بِالْيَمِينِ ( 93 )
Så gikk han innpå dem, og slo dem med sin høyre hånd.
وَاللَّهُ خَلَقَكُمْ وَمَا تَعْمَلُونَ ( 96 )
skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?»
قَالُوا ابْنُوا لَهُ بُنْيَانًا فَأَلْقُوهُ فِي الْجَحِيمِ ( 97 )
De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!»
فَأَرَادُوا بِهِ كَيْدًا فَجَعَلْنَاهُمُ الْأَسْفَلِينَ ( 98 )
De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort.
وَقَالَ إِنِّي ذَاهِبٌ إِلَىٰ رَبِّي سَيَهْدِينِ ( 99 )
Abraham sa: «Jeg går hen til Herren. Han vil lede meg.
فَلَمَّا بَلَغَ مَعَهُ السَّعْيَ قَالَ يَا بُنَيَّ إِنِّي أَرَىٰ فِي الْمَنَامِ أَنِّي أَذْبَحُكَ فَانظُرْ مَاذَا تَرَىٰ ۚ قَالَ يَا أَبَتِ افْعَلْ مَا تُؤْمَرُ ۖ سَتَجِدُنِي إِن شَاءَ اللَّهُ مِنَ الصَّابِرِينَ ( 102 )
Da han var stor nok til å gå ham til hånde, sa Abraham: «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.»
فَلَمَّا أَسْلَمَا وَتَلَّهُ لِلْجَبِينِ ( 103 )
Da de hadde underkastet seg påbudet, og han hadde lagt sønnen
قَدْ صَدَّقْتَ الرُّؤْيَا ۚ إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجْزِي الْمُحْسِنِينَ ( 105 )
Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel.
وَبَشَّرْنَاهُ بِإِسْحَاقَ نَبِيًّا مِّنَ الصَّالِحِينَ ( 112 )
Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige.
وَبَارَكْنَا عَلَيْهِ وَعَلَىٰ إِسْحَاقَ ۚ وَمِن ذُرِّيَّتِهِمَا مُحْسِنٌ وَظَالِمٌ لِّنَفْسِهِ مُبِينٌ ( 113 )
Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med åpenbar urett.
وَنَجَّيْنَاهُمَا وَقَوْمَهُمَا مِنَ الْكَرْبِ الْعَظِيمِ ( 115 )
og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød,
إِذْ قَالَ لِقَوْمِهِ أَلَا تَتَّقُونَ ( 124 )
da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt?
أَتَدْعُونَ بَعْلًا وَتَذَرُونَ أَحْسَنَ الْخَالِقِينَ ( 125 )
Vil dere påkalle Bal, og oppgi den beste skaper?
اللَّهَ رَبَّكُمْ وَرَبَّ آبَائِكُمُ الْأَوَّلِينَ ( 126 )
Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?»
فَكَذَّبُوهُ فَإِنَّهُمْ لَمُحْضَرُونَ ( 127 )
Men de holdt ham for løgner, så de vil måtte møte for dommen.
لَلَبِثَ فِي بَطْنِهِ إِلَىٰ يَوْمِ يُبْعَثُونَ ( 144 )
ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag.
فَنَبَذْنَاهُ بِالْعَرَاءِ وَهُوَ سَقِيمٌ ( 145 )
Men Vi kastet ham opp på en øde strand, og han var syk.
وَأَرْسَلْنَاهُ إِلَىٰ مِائَةِ أَلْفٍ أَوْ يَزِيدُونَ ( 147 )
Så sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer,
فَآمَنُوا فَمَتَّعْنَاهُمْ إِلَىٰ حِينٍ ( 148 )
og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre.
فَاسْتَفْتِهِمْ أَلِرَبِّكَ الْبَنَاتُ وَلَهُمُ الْبَنُونَ ( 149 )
Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner?
أَمْ خَلَقْنَا الْمَلَائِكَةَ إِنَاثًا وَهُمْ شَاهِدُونَ ( 150 )
Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede?
وَلَدَ اللَّهُ وَإِنَّهُمْ لَكَاذِبُونَ ( 152 )
«Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere!
فَأْتُوا بِكِتَابِكُمْ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ ( 157 )
Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant!
وَجَعَلُوا بَيْنَهُ وَبَيْنَ الْجِنَّةِ نَسَبًا ۚ وَلَقَدْ عَلِمَتِ الْجِنَّةُ إِنَّهُمْ لَمُحْضَرُونَ ( 158 )
De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de må møte for dommen.
وَمَا مِنَّا إِلَّا لَهُ مَقَامٌ مَّعْلُومٌ ( 164 )
Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass!
لَوْ أَنَّ عِندَنَا ذِكْرًا مِّنَ الْأَوَّلِينَ ( 168 )
«Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne,
وَلَقَدْ سَبَقَتْ كَلِمَتُنَا لِعِبَادِنَا الْمُرْسَلِينَ ( 171 )
Visselig, Vårt ord er tidligere gitt til Våre tjenere, utsendingene,
فَإِذَا نَزَلَ بِسَاحَتِهِمْ فَسَاءَ صَبَاحُ الْمُنذَرِينَ ( 177 )
Når den står for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart!
Random Books
- Jesus En profet i Islam-
Source : http://www.islamhouse.com/p/320963
- En kort illustrert guide for å forstå islam-
Source : http://www.islamhouse.com/p/260911
- Du Spør & Koranen svarer-
Source : http://www.islamhouse.com/p/320951
- Jesus En profet i Islam-
Source : http://www.islamhouse.com/p/320963
- En kort illustrert guide for å forstå islam-
Source : http://www.islamhouse.com/p/260911