Sorah Ash-Shuara ( The Poets )

Choose the reader

Norske

Sorah Ash-Shuara ( The Poets ) - Verses Number 227

طسم ( 1 )

Ta Sin Mim

تِلْكَ آيَاتُ الْكِتَابِ الْمُبِينِ ( 2 )

Dette er den klare skriftens ord.

لَعَلَّكَ بَاخِعٌ نَّفْسَكَ أَلَّا يَكُونُوا مُؤْمِنِينَ ( 3 )

Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen.

إِن نَّشَأْ نُنَزِّلْ عَلَيْهِم مِّنَ السَّمَاءِ آيَةً فَظَلَّتْ أَعْنَاقُهُمْ لَهَا خَاضِعِينَ ( 4 )

Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under.

وَمَا يَأْتِيهِم مِّن ذِكْرٍ مِّنَ الرَّحْمَٰنِ مُحْدَثٍ إِلَّا كَانُوا عَنْهُ مُعْرِضِينَ ( 5 )

Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den.

فَقَدْ كَذَّبُوا فَسَيَأْتِيهِمْ أَنبَاءُ مَا كَانُوا بِهِ يَسْتَهْزِئُونَ ( 6 )

De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med.

أَوَلَمْ يَرَوْا إِلَى الْأَرْضِ كَمْ أَنبَتْنَا فِيهَا مِن كُلِّ زَوْجٍ كَرِيمٍ ( 7 )

Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den?

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 8 )

I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke.

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 9 )

Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike.

وَإِذْ نَادَىٰ رَبُّكَ مُوسَىٰ أَنِ ائْتِ الْقَوْمَ الظَّالِمِينَ ( 10 )

En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk,

قَوْمَ فِرْعَوْنَ ۚ أَلَا يَتَّقُونَ ( 11 )

Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»

قَالَ رَبِّ إِنِّي أَخَافُ أَن يُكَذِّبُونِ ( 12 )

Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner,

وَيَضِيقُ صَدْرِي وَلَا يَنطَلِقُ لِسَانِي فَأَرْسِلْ إِلَىٰ هَارُونَ ( 13 )

og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron.

وَلَهُمْ عَلَيَّ ذَنبٌ فَأَخَافُ أَن يَقْتُلُونِ ( 14 )

De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»

قَالَ كَلَّا ۖ فَاذْهَبَا بِآيَاتِنَا ۖ إِنَّا مَعَكُم مُّسْتَمِعُونَ ( 15 )

Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til.

فَأْتِيَا فِرْعَوْنَ فَقُولَا إِنَّا رَسُولُ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 16 )

Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre!

أَنْ أَرْسِلْ مَعَنَا بَنِي إِسْرَائِيلَ ( 17 )

Send med oss Israels barn!’»

قَالَ أَلَمْ نُرَبِّكَ فِينَا وَلِيدًا وَلَبِثْتَ فِينَا مِنْ عُمُرِكَ سِنِينَ ( 18 )

Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv?

وَفَعَلْتَ فَعْلَتَكَ الَّتِي فَعَلْتَ وَأَنتَ مِنَ الْكَافِرِينَ ( 19 )

Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»

قَالَ فَعَلْتُهَا إِذًا وَأَنَا مِنَ الضَّالِّينَ ( 20 )

Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill,

فَفَرَرْتُ مِنكُمْ لَمَّا خِفْتُكُمْ فَوَهَبَ لِي رَبِّي حُكْمًا وَجَعَلَنِي مِنَ الْمُرْسَلِينَ ( 21 )

og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud.

وَتِلْكَ نِعْمَةٌ تَمُنُّهَا عَلَيَّ أَنْ عَبَّدتَّ بَنِي إِسْرَائِيلَ ( 22 )

Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»

قَالَ فِرْعَوْنُ وَمَا رَبُّ الْعَالَمِينَ ( 23 )

Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»

قَالَ رَبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ إِن كُنتُم مُّوقِنِينَ ( 24 )

Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»

قَالَ لِمَنْ حَوْلَهُ أَلَا تَسْتَمِعُونَ ( 25 )

Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»

قَالَ رَبُّكُمْ وَرَبُّ آبَائِكُمُ الْأَوَّلِينَ ( 26 )

Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»

قَالَ إِنَّ رَسُولَكُمُ الَّذِي أُرْسِلَ إِلَيْكُمْ لَمَجْنُونٌ ( 27 )

Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»

قَالَ رَبُّ الْمَشْرِقِ وَالْمَغْرِبِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ إِن كُنتُمْ تَعْقِلُونَ ( 28 )

Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»

قَالَ لَئِنِ اتَّخَذْتَ إِلَٰهًا غَيْرِي لَأَجْعَلَنَّكَ مِنَ الْمَسْجُونِينَ ( 29 )

Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»

قَالَ أَوَلَوْ جِئْتُكَ بِشَيْءٍ مُّبِينٍ ( 30 )

Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»

قَالَ فَأْتِ بِهِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ ( 31 )

Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»

فَأَلْقَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ ثُعْبَانٌ مُّبِينٌ ( 32 )

Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart.

وَنَزَعَ يَدَهُ فَإِذَا هِيَ بَيْضَاءُ لِلنَّاظِرِينَ ( 33 )

Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på.

قَالَ لِلْمَلَإِ حَوْلَهُ إِنَّ هَٰذَا لَسَاحِرٌ عَلِيمٌ ( 34 )

Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann!

يُرِيدُ أَن يُخْرِجَكُم مِّنْ أَرْضِكُم بِسِحْرِهِ فَمَاذَا تَأْمُرُونَ ( 35 )

Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»

قَالُوا أَرْجِهْ وَأَخَاهُ وَابْعَثْ فِي الْمَدَائِنِ حَاشِرِينَ ( 36 )

De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer,

يَأْتُوكَ بِكُلِّ سَحَّارٍ عَلِيمٍ ( 37 )

så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»

فَجُمِعَ السَّحَرَةُ لِمِيقَاتِ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ ( 38 )

Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag.

وَقِيلَ لِلنَّاسِ هَلْ أَنتُم مُّجْتَمِعُونَ ( 39 )

Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen?

لَعَلَّنَا نَتَّبِعُ السَّحَرَةَ إِن كَانُوا هُمُ الْغَالِبِينَ ( 40 )

Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»

فَلَمَّا جَاءَ السَّحَرَةُ قَالُوا لِفِرْعَوْنَ أَئِنَّ لَنَا لَأَجْرًا إِن كُنَّا نَحْنُ الْغَالِبِينَ ( 41 )

Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»

قَالَ نَعَمْ وَإِنَّكُمْ إِذًا لَّمِنَ الْمُقَرَّبِينَ ( 42 )

Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»

قَالَ لَهُم مُّوسَىٰ أَلْقُوا مَا أَنتُم مُّلْقُونَ ( 43 )

Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»

فَأَلْقَوْا حِبَالَهُمْ وَعِصِيَّهُمْ وَقَالُوا بِعِزَّةِ فِرْعَوْنَ إِنَّا لَنَحْنُ الْغَالِبُونَ ( 44 )

Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»

فَأَلْقَىٰ مُوسَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ تَلْقَفُ مَا يَأْفِكُونَ ( 45 )

Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop.

فَأُلْقِيَ السَّحَرَةُ سَاجِدِينَ ( 46 )

Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa:

قَالُوا آمَنَّا بِرَبِّ الْعَالَمِينَ ( 47 )

«Vi tror på all verdens Herre,

رَبِّ مُوسَىٰ وَهَارُونَ ( 48 )

– Mose og Arons Herre!»

قَالَ آمَنتُمْ لَهُ قَبْلَ أَنْ آذَنَ لَكُمْ ۖ إِنَّهُ لَكَبِيرُكُمُ الَّذِي عَلَّمَكُمُ السِّحْرَ فَلَسَوْفَ تَعْلَمُونَ ۚ لَأُقَطِّعَنَّ أَيْدِيَكُمْ وَأَرْجُلَكُم مِّنْ خِلَافٍ وَلَأُصَلِّبَنَّكُمْ أَجْمَعِينَ ( 49 )

Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»

قَالُوا لَا ضَيْرَ ۖ إِنَّا إِلَىٰ رَبِّنَا مُنقَلِبُونَ ( 50 )

De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre.

إِنَّا نَطْمَعُ أَن يَغْفِرَ لَنَا رَبُّنَا خَطَايَانَا أَن كُنَّا أَوَّلَ الْمُؤْمِنِينَ ( 51 )

Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»

وَأَوْحَيْنَا إِلَىٰ مُوسَىٰ أَنْ أَسْرِ بِعِبَادِي إِنَّكُم مُّتَّبَعُونَ ( 52 )

Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»

فَأَرْسَلَ فِرْعَوْنُ فِي الْمَدَائِنِ حَاشِرِينَ ( 53 )

Så sendte Farao opprop til byene,

إِنَّ هَٰؤُلَاءِ لَشِرْذِمَةٌ قَلِيلُونَ ( 54 )

«Disse er bare en liten flokk,

وَإِنَّهُمْ لَنَا لَغَائِظُونَ ( 55 )

men de har forarget oss,

وَإِنَّا لَجَمِيعٌ حَاذِرُونَ ( 56 )

skjønt vi er tallrike og på vakt.»

فَأَخْرَجْنَاهُم مِّن جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ ( 57 )

Så Vi fordrev dem fra haver og kilder

وَكُنُوزٍ وَمَقَامٍ كَرِيمٍ ( 58 )

og skatter og et fint bosted.

كَذَٰلِكَ وَأَوْرَثْنَاهَا بَنِي إِسْرَائِيلَ ( 59 )

Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det.

فَأَتْبَعُوهُم مُّشْرِقِينَ ( 60 )

Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og

فَلَمَّا تَرَاءَى الْجَمْعَانِ قَالَ أَصْحَابُ مُوسَىٰ إِنَّا لَمُدْرَكُونَ ( 61 )

da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»

قَالَ كَلَّا ۖ إِنَّ مَعِيَ رَبِّي سَيَهْدِينِ ( 62 )

Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»

فَأَوْحَيْنَا إِلَىٰ مُوسَىٰ أَنِ اضْرِب بِّعَصَاكَ الْبَحْرَ ۖ فَانفَلَقَ فَكَانَ كُلُّ فِرْقٍ كَالطَّوْدِ الْعَظِيمِ ( 63 )

Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell.

وَأَزْلَفْنَا ثَمَّ الْآخَرِينَ ( 64 )

Vi lot de andre komme derhen.

وَأَنجَيْنَا مُوسَىٰ وَمَن مَّعَهُ أَجْمَعِينَ ( 65 )

Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen,

ثُمَّ أَغْرَقْنَا الْآخَرِينَ ( 66 )

og så druknet Vi de andre.

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 67 )

I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 68 )

Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike.

وَاتْلُ عَلَيْهِمْ نَبَأَ إِبْرَاهِيمَ ( 69 )

Les frem for dem historien om Abraham!

إِذْ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوْمِهِ مَا تَعْبُدُونَ ( 70 )

En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»

قَالُوا نَعْبُدُ أَصْنَامًا فَنَظَلُّ لَهَا عَاكِفِينَ ( 71 )

De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»

قَالَ هَلْ يَسْمَعُونَكُمْ إِذْ تَدْعُونَ ( 72 )

Da sa han: «Hører de dere, når dere ber?

أَوْ يَنفَعُونَكُمْ أَوْ يَضُرُّونَ ( 73 )

Eller gir de dere gagn eller skade?»

قَالُوا بَلْ وَجَدْنَا آبَاءَنَا كَذَٰلِكَ يَفْعَلُونَ ( 74 )

De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»

قَالَ أَفَرَأَيْتُم مَّا كُنتُمْ تَعْبُدُونَ ( 75 )

Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt,

أَنتُمْ وَآبَاؤُكُمُ الْأَقْدَمُونَ ( 76 )

dere og deres henfarne fedre?

فَإِنَّهُمْ عَدُوٌّ لِّي إِلَّا رَبَّ الْعَالَمِينَ ( 77 )

De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre!

الَّذِي خَلَقَنِي فَهُوَ يَهْدِينِ ( 78 )

Som har skapt meg, og gir meg ledelse,

وَالَّذِي هُوَ يُطْعِمُنِي وَيَسْقِينِ ( 79 )

som gir meg mat og drikke,

وَإِذَا مَرِضْتُ فَهُوَ يَشْفِينِ ( 80 )

som helbreder meg når jeg er syk,

وَالَّذِي يُمِيتُنِي ثُمَّ يُحْيِينِ ( 81 )

som lar meg dø og så gir meg liv,

وَالَّذِي أَطْمَعُ أَن يَغْفِرَ لِي خَطِيئَتِي يَوْمَ الدِّينِ ( 82 )

som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag.

رَبِّ هَبْ لِي حُكْمًا وَأَلْحِقْنِي بِالصَّالِحِينَ ( 83 )

Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige

وَاجْعَل لِّي لِسَانَ صِدْقٍ فِي الْآخِرِينَ ( 84 )

og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter.

وَاجْعَلْنِي مِن وَرَثَةِ جَنَّةِ النَّعِيمِ ( 85 )

Gjør meg til arving av lykksalighetens have.

وَاغْفِرْ لِأَبِي إِنَّهُ كَانَ مِنَ الضَّالِّينَ ( 86 )

Tilgi min far! Han var av de villfarende.

وَلَا تُخْزِنِي يَوْمَ يُبْعَثُونَ ( 87 )

Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes,

يَوْمَ لَا يَنفَعُ مَالٌ وَلَا بَنُونَ ( 88 )

den dag da verken rikdom eller barn gagner,

إِلَّا مَنْ أَتَى اللَّهَ بِقَلْبٍ سَلِيمٍ ( 89 )

kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»

وَأُزْلِفَتِ الْجَنَّةُ لِلْمُتَّقِينَ ( 90 )

Og paradiset bringes nær de gudfryktige.

وَبُرِّزَتِ الْجَحِيمُ لِلْغَاوِينَ ( 91 )

Og helvete bringes for øynene på de villfarende.

وَقِيلَ لَهُمْ أَيْنَ مَا كُنتُمْ تَعْبُدُونَ ( 92 )

Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad

مِن دُونِ اللَّهِ هَلْ يَنصُرُونَكُمْ أَوْ يَنتَصِرُونَ ( 93 )

utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»

فَكُبْكِبُوا فِيهَا هُمْ وَالْغَاوُونَ ( 94 )

Så kastes de inn i det, både de og forførerne

وَجُنُودُ إِبْلِيسَ أَجْمَعُونَ ( 95 )

og Satans skarer, alle sammen.

قَالُوا وَهُمْ فِيهَا يَخْتَصِمُونَ ( 96 )

Og de sier, mens de krangler:

تَاللَّهِ إِن كُنَّا لَفِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ ( 97 )

«Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse

إِذْ نُسَوِّيكُم بِرَبِّ الْعَالَمِينَ ( 98 )

da vi satte dere på linje med all verdens Herre.

وَمَا أَضَلَّنَا إِلَّا الْمُجْرِمُونَ ( 99 )

Det var synderne som villedet oss.

فَمَا لَنَا مِن شَافِعِينَ ( 100 )

Og nå har vi ingen til å tale vår sak,

وَلَا صَدِيقٍ حَمِيمٍ ( 101 )

ingen god venn.

فَلَوْ أَنَّ لَنَا كَرَّةً فَنَكُونَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ ( 102 )

Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 103 )

I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke.

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 104 )

Herren er den Mektige, den Nåderike.

كَذَّبَتْ قَوْمُ نُوحٍ الْمُرْسَلِينَ ( 105 )

Noas folk kalte sendebudene for løgnere,

إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ نُوحٌ أَلَا تَتَّقُونَ ( 106 )

da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ ( 107 )

Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 108 )

så frykt Gud, og adlyd meg!

وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 109 )

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre.

فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 110 )

Så frykt Gud, og adlyd meg.»

قَالُوا أَنُؤْمِنُ لَكَ وَاتَّبَعَكَ الْأَرْذَلُونَ ( 111 )

De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»

قَالَ وَمَا عِلْمِي بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ ( 112 )

Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort.

إِنْ حِسَابُهُمْ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّي ۖ لَوْ تَشْعُرُونَ ( 113 )

Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante.

وَمَا أَنَا بِطَارِدِ الْمُؤْمِنِينَ ( 114 )

Jeg driver ikke de troende bort!

إِنْ أَنَا إِلَّا نَذِيرٌ مُّبِينٌ ( 115 )

Jeg er bare en klar advarer.»

قَالُوا لَئِن لَّمْ تَنتَهِ يَا نُوحُ لَتَكُونَنَّ مِنَ الْمَرْجُومِينَ ( 116 )

De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»

قَالَ رَبِّ إِنَّ قَوْمِي كَذَّبُونِ ( 117 )

Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner.

فَافْتَحْ بَيْنِي وَبَيْنَهُمْ فَتْحًا وَنَجِّنِي وَمَن مَّعِيَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ ( 118 )

Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»

فَأَنجَيْنَاهُ وَمَن مَّعَهُ فِي الْفُلْكِ الْمَشْحُونِ ( 119 )

Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip.

ثُمَّ أَغْرَقْنَا بَعْدُ الْبَاقِينَ ( 120 )

Derpå druknet Vi dem som var igjen.

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 121 )

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 122 )

Herren er den Mektige, den Nåderike.

كَذَّبَتْ عَادٌ الْمُرْسَلِينَ ( 123 )

Folket Ad kalte sendebudene for løgnere,

إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ هُودٌ أَلَا تَتَّقُونَ ( 124 )

da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ ( 125 )

Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 126 )

så frykt Gud, og adlyd meg!

وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 127 )

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

أَتَبْنُونَ بِكُلِّ رِيعٍ آيَةً تَعْبَثُونَ ( 128 )

Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte,

وَتَتَّخِذُونَ مَصَانِعَ لَعَلَّكُمْ تَخْلُدُونَ ( 129 )

og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig?

وَإِذَا بَطَشْتُم بَطَشْتُمْ جَبَّارِينَ ( 130 )

Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn.

فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 131 )

Så frykt Gud, og adlyd meg,

وَاتَّقُوا الَّذِي أَمَدَّكُم بِمَا تَعْلَمُونَ ( 132 )

frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet,

أَمَدَّكُم بِأَنْعَامٍ وَبَنِينَ ( 133 )

hjulpet dere til fe og sønner,

وَجَنَّاتٍ وَعُيُونٍ ( 134 )

haver og kilder!

إِنِّي أَخَافُ عَلَيْكُمْ عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ ( 135 )

Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»

قَالُوا سَوَاءٌ عَلَيْنَا أَوَعَظْتَ أَمْ لَمْ تَكُن مِّنَ الْوَاعِظِينَ ( 136 )

De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner.

إِنْ هَٰذَا إِلَّا خُلُقُ الْأَوَّلِينَ ( 137 )

Dette er bare tradisjoner fra de henfarne.

وَمَا نَحْنُ بِمُعَذَّبِينَ ( 138 )

Vi rammes ikke av straff!»

فَكَذَّبُوهُ فَأَهْلَكْنَاهُمْ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 139 )

De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 140 )

Herren er den Mektige, den Nåderike.

كَذَّبَتْ ثَمُودُ الْمُرْسَلِينَ ( 141 )

Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere,

إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ صَالِحٌ أَلَا تَتَّقُونَ ( 142 )

da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ ( 143 )

Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 144 )

så frykt Gud, og adlyd meg!

وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 145 )

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

أَتُتْرَكُونَ فِي مَا هَاهُنَا آمِنِينَ ( 146 )

Vil dere bli latt i fred med alt som her er,

فِي جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ ( 147 )

haver og kilder,

وَزُرُوعٍ وَنَخْلٍ طَلْعُهَا هَضِيمٌ ( 148 )

åkerland og palmer med fine fruktkolber?

وَتَنْحِتُونَ مِنَ الْجِبَالِ بُيُوتًا فَارِهِينَ ( 149 )

Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene?

فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 150 )

Så frykt Gud, og adlyd meg!

وَلَا تُطِيعُوا أَمْرَ الْمُسْرِفِينَ ( 151 )

Hør ikke etter de lettsindiges påbud,

الَّذِينَ يُفْسِدُونَ فِي الْأَرْضِ وَلَا يُصْلِحُونَ ( 152 )

de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»

قَالُوا إِنَّمَا أَنتَ مِنَ الْمُسَحَّرِينَ ( 153 )

De svarte: «Du er bare en forhekset mann,

مَا أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا فَأْتِ بِآيَةٍ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ ( 154 )

du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»

قَالَ هَٰذِهِ نَاقَةٌ لَّهَا شِرْبٌ وَلَكُمْ شِرْبُ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ ( 155 )

Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager.

وَلَا تَمَسُّوهَا بِسُوءٍ فَيَأْخُذَكُمْ عَذَابُ يَوْمٍ عَظِيمٍ ( 156 )

Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»

فَعَقَرُوهَا فَأَصْبَحُوا نَادِمِينَ ( 157 )

Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre!

فَأَخَذَهُمُ الْعَذَابُ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 158 )

For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 159 )

Herren er den Mektige, den Nåderike.

كَذَّبَتْ قَوْمُ لُوطٍ الْمُرْسَلِينَ ( 160 )

Lots folk kalte sendebudene for løgnere,

إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ لُوطٌ أَلَا تَتَّقُونَ ( 161 )

da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ ( 162 )

Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 163 )

så frykt Gud, og adlyd meg!

وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 164 )

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

أَتَأْتُونَ الذُّكْرَانَ مِنَ الْعَالَمِينَ ( 165 )

Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis,

وَتَذَرُونَ مَا خَلَقَ لَكُمْ رَبُّكُم مِّنْ أَزْوَاجِكُم ۚ بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ عَادُونَ ( 166 )

og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»

قَالُوا لَئِن لَّمْ تَنتَهِ يَا لُوطُ لَتَكُونَنَّ مِنَ الْمُخْرَجِينَ ( 167 )

De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»

قَالَ إِنِّي لِعَمَلِكُم مِّنَ الْقَالِينَ ( 168 )

Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør!

رَبِّ نَجِّنِي وَأَهْلِي مِمَّا يَعْمَلُونَ ( 169 )

Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»

فَنَجَّيْنَاهُ وَأَهْلَهُ أَجْمَعِينَ ( 170 )

Så reddet Vi ham og hans, alle sammen,

إِلَّا عَجُوزًا فِي الْغَابِرِينَ ( 171 )

unntatt en gammel kone blant de gjenværende.

ثُمَّ دَمَّرْنَا الْآخَرِينَ ( 172 )

Så ødela Vi de andre.

وَأَمْطَرْنَا عَلَيْهِم مَّطَرًا ۖ فَسَاءَ مَطَرُ الْمُنذَرِينَ ( 173 )

Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart.

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 174 )

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 175 )

Herren er den Mektige, den Nåderike.

كَذَّبَ أَصْحَابُ الْأَيْكَةِ الْمُرْسَلِينَ ( 176 )

Skogfolket kalte sendebudene for løgnere,

إِذْ قَالَ لَهُمْ شُعَيْبٌ أَلَا تَتَّقُونَ ( 177 )

da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ ( 178 )

Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 179 )

så frykt Gud, og adlyd meg!

وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 180 )

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

أَوْفُوا الْكَيْلَ وَلَا تَكُونُوا مِنَ الْمُخْسِرِينَ ( 181 )

Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter.

وَزِنُوا بِالْقِسْطَاسِ الْمُسْتَقِيمِ ( 182 )

Vei med riktig vekt,

وَلَا تَبْخَسُوا النَّاسَ أَشْيَاءَهُمْ وَلَا تَعْثَوْا فِي الْأَرْضِ مُفْسِدِينَ ( 183 )

og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet.

وَاتَّقُوا الَّذِي خَلَقَكُمْ وَالْجِبِلَّةَ الْأَوَّلِينَ ( 184 )

Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»

قَالُوا إِنَّمَا أَنتَ مِنَ الْمُسَحَّرِينَ ( 185 )

De svarte: «Du er bare en forhekset mann,

وَمَا أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا وَإِن نَّظُنُّكَ لَمِنَ الْكَاذِبِينَ ( 186 )

du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner.

فَأَسْقِطْ عَلَيْنَا كِسَفًا مِّنَ السَّمَاءِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ ( 187 )

La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»

قَالَ رَبِّي أَعْلَمُ بِمَا تَعْمَلُونَ ( 188 )

Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»

فَكَذَّبُوهُ فَأَخَذَهُمْ عَذَابُ يَوْمِ الظُّلَّةِ ۚ إِنَّهُ كَانَ عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ ( 189 )

De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff.

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 190 )

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 191 )

Herren er den Mektige, den Nåderike.

وَإِنَّهُ لَتَنزِيلُ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 192 )

Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre,

نَزَلَ بِهِ الرُّوحُ الْأَمِينُ ( 193 )

den betrodde Ånd steg ned med den

عَلَىٰ قَلْبِكَ لِتَكُونَ مِنَ الْمُنذِرِينَ ( 194 )

til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer

بِلِسَانٍ عَرَبِيٍّ مُّبِينٍ ( 195 )

på klart, arabisk språk.

وَإِنَّهُ لَفِي زُبُرِ الْأَوَّلِينَ ( 196 )

Den finnes i de gamles skrifter!

أَوَلَمْ يَكُن لَّهُمْ آيَةً أَن يَعْلَمَهُ عُلَمَاءُ بَنِي إِسْرَائِيلَ ( 197 )

Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den?

وَلَوْ نَزَّلْنَاهُ عَلَىٰ بَعْضِ الْأَعْجَمِينَ ( 198 )

Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk,

فَقَرَأَهُ عَلَيْهِم مَّا كَانُوا بِهِ مُؤْمِنِينَ ( 199 )

og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den.

كَذَٰلِكَ سَلَكْنَاهُ فِي قُلُوبِ الْمُجْرِمِينَ ( 200 )

Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter.

لَا يُؤْمِنُونَ بِهِ حَتَّىٰ يَرَوُا الْعَذَابَ الْأَلِيمَ ( 201 )

Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff,

فَيَأْتِيَهُم بَغْتَةً وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ ( 202 )

så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe.

فَيَقُولُوا هَلْ نَحْنُ مُنظَرُونَ ( 203 )

Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»

أَفَبِعَذَابِنَا يَسْتَعْجِلُونَ ( 204 )

Skulle de be om å få Vår straff påskyndet?

أَفَرَأَيْتَ إِن مَّتَّعْنَاهُمْ سِنِينَ ( 205 )

Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis,

ثُمَّ جَاءَهُم مَّا كَانُوا يُوعَدُونَ ( 206 )

og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt.

مَا أَغْنَىٰ عَنْهُم مَّا كَانُوا يُمَتَّعُونَ ( 207 )

De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke!

وَمَا أَهْلَكْنَا مِن قَرْيَةٍ إِلَّا لَهَا مُنذِرُونَ ( 208 )

Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere

ذِكْرَىٰ وَمَا كُنَّا ظَالِمِينَ ( 209 )

til påminnelse. Vi var ikke urettferdige!

وَمَا تَنَزَّلَتْ بِهِ الشَّيَاطِينُ ( 210 )

Satanene har ikke brakt Koranen ned.

وَمَا يَنبَغِي لَهُمْ وَمَا يَسْتَطِيعُونَ ( 211 )

Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke.

إِنَّهُمْ عَنِ السَّمْعِ لَمَعْزُولُونَ ( 212 )

De er avskåret fra å snappe opp noe.

فَلَا تَدْعُ مَعَ اللَّهِ إِلَٰهًا آخَرَ فَتَكُونَ مِنَ الْمُعَذَّبِينَ ( 213 )

Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff.

وَأَنذِرْ عَشِيرَتَكَ الْأَقْرَبِينَ ( 214 )

Advar din familie og dine nærmeste.

وَاخْفِضْ جَنَاحَكَ لِمَنِ اتَّبَعَكَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ ( 215 )

Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg.

فَإِنْ عَصَوْكَ فَقُلْ إِنِّي بَرِيءٌ مِّمَّا تَعْمَلُونَ ( 216 )

Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»

وَتَوَكَّلْ عَلَى الْعَزِيزِ الرَّحِيمِ ( 217 )

Forlat deg på den Mektige, den Nåderike,

الَّذِي يَرَاكَ حِينَ تَقُومُ ( 218 )

som ser deg der du står,

وَتَقَلُّبَكَ فِي السَّاجِدِينَ ( 219 )

og når du ferdes blant de bedende.

إِنَّهُ هُوَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ ( 220 )

Han er den Hørende, den Allvitende.

هَلْ أُنَبِّئُكُمْ عَلَىٰ مَن تَنَزَّلُ الشَّيَاطِينُ ( 221 )

Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på?

تَنَزَّلُ عَلَىٰ كُلِّ أَفَّاكٍ أَثِيمٍ ( 222 )

De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk,

يُلْقُونَ السَّمْعَ وَأَكْثَرُهُمْ كَاذِبُونَ ( 223 )

og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere.

وَالشُّعَرَاءُ يَتَّبِعُهُمُ الْغَاوُونَ ( 224 )

Likeledes skaldene, de forførte følger dem.

أَلَمْ تَرَ أَنَّهُمْ فِي كُلِّ وَادٍ يَهِيمُونَ ( 225 )

Har du ikke sett at de streifer om i alle daler,

وَأَنَّهُمْ يَقُولُونَ مَا لَا يَفْعَلُونَ ( 226 )

og uttaler det de ikke selv praktiserer?

إِلَّا الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ وَذَكَرُوا اللَّهَ كَثِيرًا وَانتَصَرُوا مِن بَعْدِ مَا ظُلِمُوا ۗ وَسَيَعْلَمُ الَّذِينَ ظَلَمُوا أَيَّ مُنقَلَبٍ يَنقَلِبُونَ ( 227 )

Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot.