Lovet være Gud, som har skapt himlene og jord, og laget mørke og lys. Etter alt dette gir de vantro sin Herre likemenn.

Han er Gud i himlene og på jord. Han kjenner deres hemmeligheter, og det dere bærer åpent frem. Han vet hva dere gjør dere fortjent til!

De kalte sannheten for løgn da den kom til dem. Men de skal få høre mer om det de drev ap med!

Selv om Vi sendte deg et skriftstykke på pergament, og de kunne berøre det med sine hender, så ville de vantro si: «Dette er intet annet enn åpenbar magi.»

Og selv om Vi hadde latt Sendebudet være en engel, ville Vi iført ham manns skikkelse og virkelig forvirret dem i deres egen forvirring.

Si: «Dra omkring på jorden og se hva enden ble for dem som kalte sannhet for løgn!»

Ham tilhører alt som bor i natten og dagen, Han er den Hørende, den Allvitende.

Si: «Jeg frykter at en svær dags straff vil ramme meg, om jeg viser Herren ulydighet.»

Og hjemsøker Gud deg med en prøvelse, kan ingen avvende den, unntatt Han.

Si: «Hva er det største vitnesbyrd?» Si: «Gud er vitne mellom meg og dere! Denne Koran er åpenbart for meg, slik at jeg dermed kan advare dere og dem den måtte nå frem til. Vil dere virkelig bekrefte at det er guder sammen med Gud?» Si: «Jeg bekrefter det ikke!» Si: «Han er kun én Gud! Jeg vil intet ha å gjøre med deres medguder!»

Hvem gjør vel større urett enn den som pådikter Gud løgn? Eller fornekter Hans ord? Dem som gjør urett, vil det ikke gå godt!

De har ingen annen utvei enn å si: «Ved Gud, vår Herre, vi hadde ingen medguder.»

Det finnes også de blant dem som hører på deg, men vi har lagt et slør over deres hjerter så de intet forstår, og tunghørthet i deres ører, så selv om de fikk se alle mulige jærtegn, så ville de ikke tro dem. Så når de vantro kommer for å diskutere med deg, sier de: «Dette er intet annet enn gamle fabler!»

Om du kunne se når de stilles frem for Ilden! Da vil de si: «Om vi bare kunne bli sendt tilbake til jorden! Da ville vi ikke fornekte Herrens ord, så vi kunne bli blant de troende!»

De sier også: «Vårt liv er kun jordelivet. Vi blir ikke gjenoppvekket!»

De er tapere som kaller møtet med Gud for løgn inntil timen plutselig kommer over dem, og de utbryter: «Trøste oss for at vi overså den!» De må bære sine byrder på sin egen rygg. Det blir i sannhet triste saker de bærer!

Vi kjenner nok til at det de sier, gjør deg bedrøvet. Men det er ikke du som blir beskyldt for løgn, men det er Guds ord som de urettferdige fornekter.

Blir deres avstandtagen for tung for deg å bære, så finn deg et hull i jorden eller en stige til himmelen, om du kan, så har du et tegn å vise dem. Hadde Gud villet, kunne Han samlet dem alle om ledelsen! Vær ikke dum!

De sier også: «Hvorfor er det ikke sendt ham et jærtegn fra hans Herre?» Si: «Gud kunne visselig sende et jærtegn. Men folk flest vet ikke!»

De som fornekter Vårt ord er døve og stumme og dveler i mørke. Gud lar den seile sin egen sjø som Han vil, og Han setter den på rett vei som Han vil.

Nei, Ham vil dere påkalle, og Han vil fjerne det dere ber om, hvis Han vil, og da glemmer dere medgudene.

Men hadde de bare vist ydmykhet da Vår hardhet kom over dem? Men deres hjerter var forherdet, og Satan fikk all deres gjerning til å se pyntelig ut.

Og siste rest av et folk av urettferdige ble skåret bort. Priset være Gud, all verdens Herre!

Si: «Hva mener dere? Hvis Guds straffedom overgikk dere, plutselig, eller klart og tydelig, vil vel noen bli tilintetgjort unntatt urettferdige folk?»

Men de som fornekter Vårt ord, dem skal straffen ramme for deres ugudelighet.

Advar med dette dem som frykter å samles hos Herren. De har utenom Ham ingen venner, og ingen som taler deres sak. Måtte de vise gudsfrykt.

Således setter vi noen på prøve gjennom andre, til de sier: «Er det disse som Gud har vist godhet blant oss?» Vet ikke Gud om de takknemlige?

Således forklarer Vi ordet, så syndernes vei må stå frem klart.

Si: «Jeg står fast på en klar beskjed fra min Herre, som dere fornekter. Jeg har ikke i min hånd den dommedag som dere ønsker påskyndet. Avgjørelsen ligger hos Gud alene. Han forteller sannheten, og Han er den beste til å treffe avgjørelse.»

Hos Ham beror det uutgrunneliges nøkler. Ingen annen enn Han kjenner til dem. Han vet hva som er på land og i hav. Ikke et blad faller uten at Han vet det. Det finnes intet korn i jordens mørke, intet friskt og intet tørt, unntatt ifølge en klar bok.

Han har overhøyhet over Sine tjenere. Han sender voktere over dere, også når døden kommer til en av dere, tar Våre utsendte ham bort, og de unnlater ikke sin oppgave.

Si: «Hvem redder dere ut av mørke på land og hav? Dere påkaller Ham ydmykt og stille, og sier: ’Hvis Han redder oss ut av dette, vil vi visselig vise takknemlighet.’»

Si: «Han kan sende over dere en straffedom, ovenfra eller nedenfra, eller forlede dere til gruppedannelser og la dere smake hverandres vold.» Se, hvordan Vi snur og vender på ordet, så de må forstå.

Hver melding har sin plass. Dere vil få å vite!»

Det påligger ikke de gudfryktige å kreve dem til regnskap, men bare å formane at de må bli gudfryktige.

Si: «Skulle vi vel utenom Gud påkalle slikt som verken kan nytte eller skade oss? Skulle vi vel la oss snu tvert om etter at Gud har ledet oss? Som den som satanene forleder så han går i ørske på jorden? Skjønt han har venner som kaller ham til ledelsen: ’Kom til oss!’» Si: «Guds ledelse, den er ledelsen, og vi er pålagt å hengi oss til all verdens Herre!»

Han er det som har skapt himlene og jorden på alvor. Den dag Han sier «Bli», så blir det. Hans ord er sannhet. Hans er herredømmet den dag det støtes i basunen. Han kjenner det skjulte og det synlige. Han er den Vise, den Innsiktsfulle.

Således viste vi Abraham himlenes og jordens rike, at han skulle bli fast i troen.

Da han så månen stige opp, sa han: «Dette er min Herre.» Men da den gikk ned, sa han: «Hvis Herren ikke leder meg, vil jeg forbli av de villfarende folk!»

Jeg vender mitt ansikt mot himlenes og jordens Skaper, som en Gud-søker. Jeg er ikke av dem som har medguder.»

Hvordan skulle vel jeg kunne frykte det dere setter ved Hans side når dere ikke frykter for å sette ved Guds side slikt som Han ikke har gitt dere noen autorisasjon for?» Hvilke av de to synsmåter fortjener best å få være i fred, om dere vet?

Dette er Vårt argument som Vi gav Abraham overfor sitt folk. Vi hever i grader hvem Vi vil. Herren er vis, Han vet!

Likeledes Sakarias, Johannes, Jesus, Elias, – alle var de rettferdige,

og noen av deres forfedre, etterkommere og brødre. Vi utvalgte dem og ledet dem til den rette vei.

Disse er det som Vi gav skriften, visdommen og profetkallet. Så om deres etterkommere ikke tror på det, så har Vi nå betrodd det til et annet folk, som ikke fornekter det.

De feilvurderer Gud når de sier: «Gud har ikke åpenbart noe for noe menneske.» Si: «Hvem sendte vel skriften som Moses brakte, som lys og ledelse for menneskene? Dere har laget den til pergamentruller, noe viser dere frem, meget holder dere skjult. Dere er blitt belært om ting dere ikke visste, verken dere eller deres fedre.» Si: «Gud sendte skriften.» Og la dem så drive sin lek med ord.

Hvem begår vel større urett enn den som oppdikter løgn om Gud, eller sier: «Jeg har mottatt en åpenbaring,» når intet er åpenbart for ham, eller som sier: «Jeg skal ’åpenbare’ noe like bra som det Gud har åpenbart.» Om du kunne se de urettferdige i dødsangsten, når englene rekker frem sine hender: «Gi fra dere deres sjeler! I dag vil dere bli belønnet med en ydmykelsens straff, for det dere sa om Gud som ikke er sant, og for å ha vendt dere bort fra Hans ord i hovmod.»

Det er Gud som lar kornet og kjernen gro. Han frembringer det levende av det døde. Og Han frembringer det døde av det levende. Dette er Gud! Hvordan kan dere være så forvrengte!

Han er det som har satt stjernene der, for at dere skal finne vei i mørket på land og hav. Nå har Vi forklart jærtegnene for folk som har kunnskap!

Han sendte ned vann fra oven, og Vi lot derved fremstå allslags planter og grønne vekster, korn i aks, daddelpalmens dadler tett i tett, vingårder, oliven og epler, likt og ulikt. Se på frukten når den kommer frem og modnes! I dette er visselig jærtegn for folk som tror.

Himlenes og jordens skaper! Hvordan skulle Han ha barn, når Han ikke har noen hustru, og har skapt alt? Han vet alt.

Blikkene kan ikke nå Ham, men Han kan merke dem. Han er den Uutgrunnelige, den Innsiktsfulle.

Slik snur og vender Vi på ordet, så de til slutt sier: «Du har drevet studier!» Men også for å klargjøre det for folk som forstår.

Hadde Gud så villet, ville de ikke vært avgudsdyrkere. Vi har ikke satt deg til vokter over dem, og du er heller ikke deres ombudsmann.

De sverger sine dyreste eder ved Gud, at om de bare fikk et jærtegn, så ville de visselig tro på det. Si: «Jærtegn er i Guds hånd.» Hva kan få dere til å anta at de ikke tror, om det kommer?

Om Vi sendte engler ned til dem, allikevel ville de ikke tro, med mindre Gud så ville. Dog de fleste av dem er uvitende.

slik at deres hjerter som ikke tror på det hinsidige liv kan vende seg mot det, og finne behag i det oppdiktede, og få det de tar sikte på.

Fullkomment er Herrens ord i sannhet og rett. Ingen kan endre Hans ord. Han er den Hørende, den Allvitende.

Herren kjenner vel til dem som forlater Hans vei, og Han vet vel om dem som er på rett vei.

Og hvorfor skulle dere ikke spise av det som Guds navn er påkalt over? Han har jo klargjort for dere hva Han har forbudt dere, med unntak for tvangssituasjoner. Men det er mange som fører på villspor ved sine forestillinger. Herren kjenner vel dem som går over grensen.

Spis ikke av slikt som Guds navn ikke er påkalt over. Dette er ugudelig adferd. Satan inngir sine venner å strides med dere. Men hvis dere hører på dem, da er dere avgudsdyrkere.

Således har Vi i enhver by gjort dens største syndere til renkesmeder. Men deres renker går bare ut over dem selv. Men dette er de ikke klar over.

Den som Gud ønsker å gi ledelse, hans bryst åpner Han for islam. Den Han ønsker å la seile sin egen sjø, hans bryst gjør Han trangt og tungt, som var han i ferd med å klatre til himmels. Slik lar Gud Sitt mishag hvile over dem som ikke tror.

For slike er fredens bolig hos Herren! Han tar seg av dem for den innsats de har gjort.

Således lar vi de urettferdige slutte seg til hverandre, for det de har fortjent.

Således fordi Herren aldri ødelegger byer på urettvis måte, mens deres innbyggere er intetanende.

Herren er selvtilstrekkelig, full av nåde. Om Han vil, tar Han dere bort, og lar hvem Han vil overta etter dere, på samme måte som Han lot dere stå frem som andre menneskers etterkommere.

Si: «Mitt folk, dere får handle som dere best kan. Jeg handler også, og dere skal snart få vite hvem som tilkommer evighetens hjem. De urettferdige går det ikke godt!»

Enn videre har avgudene latt det fortone seg som prydelig adferd for mange av avgudsdyrkerne å ofre sine barn, for å føre dem i fortapelsen, og for å formørke deres religion for dem. Hadde Gud villet, ville de ikke gjort dette. La dem og det de dikter opp i fred.

De sier videre: «Det som er i dette kvegs liv er forbeholdt menn og forbudt våre kvinner. Men er det dødt, står de likt.» Han vil belønne dem for det de beskriver. Han er vis, og vet.

Det er Han som har latt vokse frem haver med og uten vintrær på rekker, palmer og vekster med forskjellige slags frukter, oliven og granatepler, likt og ulikt. Spis av deres frukter når de bærer frukt, og gi det som tilbørlig er på innhøstingsdagen, men sløs ikke! Han liker ikke sløsere!

Åtte dyr i par, to sauer, to geiter. Si: «Er det de to av hankjønn Han har forbudt, eller de to av hunkjønn, eller det som er i mors liv? Fortell meg ut fra kunnskap, om dere skal snakke sant!»

Si: «Jeg finner ikke i det som er meg åpenbart noe som er forbudt for en som skal spise, unntatt selvdødt, utgytt blod og svinekjøtt, det er en gru, og det vanhellige som er helliget en annen enn Gud.» Men om noen drives av nød, ikke lyst, og ikke går over grensen, så er Herren tilgivende, nåderik.

Hvis de sier at du farer med løgn, så si: «Herrens nåde strekker seg langt, men Hans strenghet kan ikke avvendes fra et folk av syndere.»

Si: «Hos Gud er det avgjørende bevis, om Han hadde villet slik, kunne Han gitt dere alle sin ledelse!»

Kom nå, så skal jeg fremsi det som Herren har gitt sakral sanksjon: Gi Ham ingen medguder! Gjør godt mot far og mor! Drep ikke deres barn på grunn av fattigdom! – Vi vil gi dere og dem underhold. Hold dere unna umoral, åpen eller skjult. Drep ingen hvis liv Gud har gjort ukrenkelig, med mindre det er i samsvar med retten! Dette har Han pålagt dere, så dere må forstå.

Dette er Min vei, den rette, så følg den. Følg ikke stier som vil skille dere fra Hans vei. Dette har Han pålagt dere, så dere må vise gudsfrykt.

Dette er også en skrift som vi har åpenbart, full av velsignelse. Så følg den, og vis gudsfrykt, så dere må finne nåde.

Eller: «Om skriften var blitt åpenbart for oss, ville vi vært bedre ledet enn dem!» Men nå er det kommet en klar beskjed fra Herren, og ledelse og nåde. Hvem gjør vel større urett enn den som forkaster Guds ord, og vender seg bort fra det? Vi skal belønne dem som vender seg bort fra Vårt ord med en slem straff for deres bortvending.

De som har splittet sin religion og er blitt sekter, dem har du intet å gjøre med. Deres sak vil Gud ta seg av. Så vil Han fortelle dem hva de bedrev.

Si: «Min Herre har ledet meg til rett vei, en tro som varer, til Abrahams, Gud-søkerens lære. Han var ingen avgudsdyrker!»

Han har ingen medguder. Dette er blitt meg befalt, og jeg er den første som hengir seg til Gud.»

Han er det som har latt dere følge tidligere generasjoner på jorden. Noen av dere har Han plassert over andre i rang, slik at Han kan sette dere på prøve ved de gaver Han gir. Herren er rask med straffen, og Han er tilgivende, nåderik.